Land: Vi har syklet 12 land, med flest sykkeldager i Iran (12) og India (13). Kortest tid var i Moldova, med 3 overnattinger. Mest knust glass i Armenia og Ukraina. Mest søppel i India.
Folk: Vi opplevde folk som reserverte i land som Polen, Ukraina, Armenia og Georgia. Iranerne er særdeles kontaktsøkende og hyggelige. Det var ikke grenser for lykkeønsker, hyggelig prat, tuting og vinking vi fikk med på veien. Noe av det samme her i India, men tutingen er grenseløs og brukes til alt. I mange av landene har folk veldig god tid (for eksempel til å prate et par timer med oss). De har det derimot travelt når de kjører bil eller motorsykkel.
Natur: Mye skog- og landbruksområder i Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ukraina og Moldova.Veldig variert i Georgia og flotte fjell i Armenia og Iran. India er noe eget, med mye grønt, fine åser og mange lukter.
Trafikk: Vi har fått litt erfaring på området! Det er mye merkelig og stygg kjøring. De kjører med veldig små marginer, særlig her i India. Ufattelig at vi kunne sykle inn i sentrum av Teheran når vi opplevde byen som fotgjenger etterpå. Vi ser det gang på gang: Situasjonener lettere å løse når en er midt opp i det, enn det ser ut til fra sidelinjen.
Dyr: Enormt med hunder, og vi fikk de fleste etter oss, bortsett fra alle de påkjørte og her i India. Her er de kanskje for slappe i varmen, eller er vant til så mange rare doninger og skapninger. Også mye fugleliv/sang, kyr, okser, esler, apekatter og slanger.
Inntrykk: Det er veldig mange, og vanskelig å trekke noe fram foran annet. En får veldig mye med seg fra sykkelsetet. Tar bare med et par her. Det gjør inntrykk når vi ser mange indere tidlig om morgenen sitte i veikanten og gjøre fra seg. HP sier halvparten, dvs ca 600 millioner indere, mangler bad/WC. Gjør inntrykk når mor og far driver “pressenings-restaurant” i veikanten og forsørger 4 unger og bestemor med det.
Utstyr: Traff greit, selv om det er både klær og en del “i tilfelle-utstyr” vi kke har brukt av de drøyt 25 kg vi hadde med. Syklene har fungert bra, men krafige dekk/slanger er å foretrekke. HP har hatt mange punkteringer og dekkproblemer. Jeg med kraftigere sykkel og dekk har hatt 1 punktering, og ei eike brakk helt på slutten.
Syklingen (for spesielt interesserte, BM, EE, BMM):
Siden vi startet i Ukraina i høst, har vi hatt 45 sykkeldager og syklet 3535 km, dvs 78,6 km i snitt pr dag. (Vi har altså ikke tatt med feriedagene i Kiev, Odessa, Tbilisi, Teheran, Mumbai, Goa og her i Madikeri. Hadde vi regnet gj.snitt kjørte km ut fra alle dagene, ville det jo ikke sett pent ut!)
I fjor hadde vi 27 sykkeldager og syklet 2627 km, med gj.snitt 97,3 km pr dag. Totalt: 72 sykkeldager og syklet 6162 km med gj.snitt 85,6 km pr dag. Gjennomsnittshastigheten har vært lav (vet det er noe upresist). Laveste hastighet 5 km/t (gåing i de bratteste bakkene) og høyeste 56 km/t).
Antall høydemeter er svært mange (vet det er noe upresist).
Pulsen har vi ikke målt. Beklager dette veldig! Desidert høyest puls da vi hadde 15 beist av noen villhunder etter oss (minst sone 4).
HP hang etter en motorsykkel opp en bakke på et par km nord for Goa. Han får dermed ikke godkjent tur.
Samarbeid: Har fungert veldig bra mellom HP og meg (også med HHO i den tida han var med). HP og jeg er veldig forskjellige. På enkelte områder har vi nok likevel noe likhet som gjør at så lang tid sammen natt og dag, kan lykkes. Tror jeg vet noe om det, men lar det ligge.
Takk: Til de hjemme som var positive til at en selv kunne bli med på en så omfattende opplevelsestur. Også en stor takk til Marianne Bøhle, som er den egentlige årsaken til denne turen. Takket være at hun (og Nils R) var såpass produktive, ble det mulig med oss sammen på sykkeltur.
